Veien opp Oslos bratteste

Det kriblet i magen

fra jeg sto opp, til jeg sto på startstreken

Hadde sjekket løypeprofilen

og har stått på ski ned løypa

men ikke hadde jeg trodd at den var SÅ bratt!

Når det står at deler av løypen er bortimot vertikal

da var det visst akkurat det de mente også..

Verst var startet

den vertikale delen av løypen

pulsen kom nokså fort opp, høyt opp..

Og melkesyren lå hele tiden på lur!

 En svikt i troen på meg selv inntraff etter 7 minutter

men etter en streng snakk med meg selv

var både viljen og konkurranseinstinktet tilbake!

Dette var bare en konkurranse mot meg selv

men følte meg likevel som en vinner da jeg ramlet over mål

etter 2,7 km oppoverbakke

Det er det verste jeg har vært gjennom

en stund gikk alt rundt

 vurderte om jeg kom til å komme i mål

Har aldri vært så sliten noen gang...

...Men etter en time kom godfølelsen

Den gode følelsen etter å virkelig har prestert!

Vi, jeg og Mona, er tøffe!

Og vi har glemt hvor grusomt det egentlig var

for vi stiller neste år også!

Hurra for oss!

 God søndag alle sammen!